Denne spesielle sporten er like farlig som den er spennende, og er absolutt ikke for pingler. Det sier seg selv at det stilles ekstra store krav til styrke i denne sporten, både når det kommer til utholdenhet og eksplosivitet. Her finnes det ingen fjærvektklasser, ettersom det er ekstrem styrke som gjelder. Vår egen Arild Haugen, med alle sine meritter innen sporten, er et av de største navnene innen norsk Strongman.

Billøft, dekkvelt, trekking av lastebil, umenneskelig tunge markløft og løfting av blytunge steiner, er bare noe av det vi forbinder med denne sporten som de fleste av oss ikke har nubbesjans til å delta i. Som fans av sporten kan vi bare se fascinert på det disse kjempene foretar seg, og lurer på hvordan slike supermenneskelige ferdigheter er mulig å ha. Det må dog nevnes at sporten har litt av en bakside for de som utøver den.

Doping

Som Arild selv har uttalt, er det mye doping innen strongman-miljøet. Utøvere benytter seg av prestasjonsfremmende midler – ikke for å jukse, men for å kunne holde tritt med de andre utøverne, som selvfølgelig også bruker dop. I en sport som er fri for dopingtester, er det lett å falle for fristelsen. Det er synd at sporten ikke reguleres bedre, men det har den siste tiden blitt gjort initiativ til å få utøvere til å slutte med det.

At Arild etter hvert gikk over til boksing, er kanskje like greit. Mange av de store navnene innen sporten trener seg syke, og det ender i verste fall med død i ung alder. Se bare på den islandske legenden Jón Páll Sigmarsson, som strøk med under et markløft på et treningssenter i Reykjavik. Dødsårsaken skyldtes riktignok en hjertefeil som gikk i arv i familien hans, men denne kan ha blitt forsterket av Sigmarssons bruk av anabole steroider.