Man kommer dessverre ikke unna dopingbruk i toppidrett i dag, og ofte blir vi eksponert for nye skandaler i media. I mange sporter sies det at doping er noe en ikke kommer unna dersom en vil konkurrere i toppen, og ikke minst hvis en vil vinne. Spesielt i idretter hvor styrketrening er i fokus, har mange utøvere følt at de ikke har hatt noe valg, og at det å ta i bruk steroider var en nødvendig del av treningsopplegget. Mange har hevdet at doping en enda vanligere nå enn tidligere, både i og utenfor idretten. Det store kroppspresset sosiale medier er med på å fronte, må påta seg mye av skylda for dette.

Arild Haugen har stått frem og innrømmet at han selv i sin tid har vært borti doping. Han var nemlig selv av den oppfatning at det ikke gikk an å nå toppen uten. Han tar nå selv sin del av ansvaret for å rette fokus mot forebygging av doping. På grunn av hans personlige erfaring, og fordi at han selv har fått kjenne på hvordan doping kan få alvorlige konsekvenser for ens helse, unner han ikke noen andre å gå gjennom det han selv gikk gjennom. Derfor har Arild holdt flere foredrag for å forhindre at andre går i samme fellen han selv gikk i, og han har brukt egne erfaringer som argument.

I det hele tatt ryktes det at Strongman-miljøet er fullt av doping. Tidligere representanter fra miljøet i Norge har hevdet at av de rundt 150 aktive utøverne i landet, driver over halvparten med doping, og at det ikke står noe bedre til internasjonalt. Alt fra veksthormoner til insulin tas angivelig i bruk. Det gjennomføres nemlig ikke dopingtester i Strongman, da sporten ikke er med i Norges Idrettsforbund. Jyrki Rantanen, finnen som har over 20 år bak seg i Strongman, hevder at vektene utøverne bruker er tyngre enn før, og at selve utøverne også er større enn tidligere.

Når 20-åringene i miljøet er de største og sterkeste, i motsetning til før da man gjerne var på toppen av karrieren da en var rundt 30, betyr det mest sannsynlig at det har vært doping involvert. Det er dog ikke alle som deler denne oppfatningen av at så mange doper seg, men at det finnes de som gjør det, er det i alle fall ingen tvil om. Det finnes uansett behov for å hindre at doping finner sted og ødelegger unge, talentfulle utøveres karrierer.

Selv om store profiler som Lars Rørbakken har uttalt at han ikke tror doping er mer utbredt i Strongman enn i andre idretter, understreker han at det er viktig å lære fra seg at det er mulig å oppnå resultater uten at man skal føle seg presset til å begynne å bruke dop. Det er dette Arild prøver å oppnå når han forteller om sitt eget bruk, selv om han har kunnet fortelle at det for han ikke handlet om juks, men om helse og fremtid, forstår han at han ufrivillig kan ha fungert som forbilde for de som har lekt med tanken på å selv ta i bruk dop for å nå frem dit de vil. Arild har offentlig beklaget seg for dette, og sier han selv bærer en del av ansvaret. Fordi han selv var tidvis borti doping, burde unge, aspirerende idrettsutøvere ta Arild høyst på alvor når han forteller sin historie.